Qatar har havnet i en verden av problemer. Eget overmot kan være forklaringen.

Den styrtrike ministaten følte at de hadde Vestens støtte til å være en leder- nasjon og nøkkel til et mer moderne og liberalt Midt-østen.

Qatar er mindre enn Buskerud fylke og har en befolkning på 2,6 millioner. Av disse er det bare 313.000 som har qatarsk statsborgerskap, så vidt mer enn byen Bergen.

Så hvordan har det seg at denne lilleputten har turt å utfordre Saudi-Arabia, flere naboer i Persiabukta og Egypt såpass at de nå har brutt alle diplomatiske forbindelser, kaster ut alle qatarere, stengt grenser, havner og luftrom og truer med handelskrig?

Forklaringen kan være et berg med penger - Qatar har enorme gassressurser og er verdens største eksportør av LNG-gass - og et overmot som grep dem i forbindelse med den arabiske våren i 2011.

Nøkkelen til et liberalt Midtøsten

Qatar hadde også i forkant av 2011 gjort mer av seg enn det landets størrelse skulle tilsi. Takket være et mer effektivt styre fylte de en rolle som andre arabiske land ikke tok. De tilbød seg også å være megler i en rekke konflikter rundt i verden.

- De var litt som Norge, sier Henrik Thune, direktør ved Senter for internasjonal konfliktløsning (NOREF). Likheten er at også de har sett på fredspolitikken som en utenrikspolitisk kapital, for eksempel i forholdet til amerikanerne.

Qatar følte også at de hadde Vestens støtte til å være en ledernasjon og nøkkel til et mer moderne og liberalt Midtøsten. Et viktig redskap var TV-stasjonen Al Jazeera, som ofte var mer kritisk enn andre arabiske TV-stasjoner.

Samtidig med at Qatar Airways bygget opp flåten med fly, inviterte man all verdens tenketanker til Doha. Drømmen var å gjøre Doha til det moderne politiske sentrum i Midtøsten.

De fremmet også islamistene i Det muslimske brorskap for å øke sin egen innflytelse og makt. I egne øyne støttet de dermed mer moderate islamister enn de salafistene som Saudi-Arabia sto bak.

Qatar valgte side

Men i forbindelse med den arabiske våren i 2011, skjedde det noe.

- De gikk fra å være forsiktige til å trykke kraftig på for sine egne interesser, sier Thune. - De så muligheten til å fylle en lederrolle, og følte seg trygge på at de hadde støtte fra USA og Tyrkia.

Al Jazeera ble et talerør for det folkelige opprøret i den arabiske verden. Qatars spesialstyrker spilte en avgjørende rolle for å få kastet Muammar al-Gadafi i Libya, og Qatars penger ble brukt på det Det muslimske brorskaps kortvarige regime i Egypt og på opprørerne i Syria.

- De brøt med tradisjonen om å være en uavhengig tredjepart og valgte side i konfliktene i Libya og Syria, skrev Sultan Barakat i en artikkel som ble utgitt ved London School of Economics and Political Science i 2012.

Qatars aktivisme kan ha forverret problemene i både Libya og Syria, skrev Jeremy Shapiro i Foreign Policy i 2013.

Motreaksjonen har vært kraftig

Men mens Qatar så positivt på Den arabiske våren, så ble Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater bekymret for at flammene skulle nå helt til dem.

Støtten til Det muslimske brorskap fikk Saudi-Arabia, De forente arabiske emiratene og Bahrain til å bryte de diplomatiske forbindelsene i 2014.

Qatar ga til en viss grad etter, og de diplomatiske forbindelsene ble gjenopprettet åtte måneder senere, etter at Qatar hadde tvunget noen medlemmer av Brorskapet til å forlate landet.

- Qatar tok et skritt tilbake og ble mer moderate, men problemet ble aldri løst, sier Thune.

Og hvorfor setter Saudi-Arabia og de andre landene saken på spissen nå? Årsaken til det er mest sannsynlig inntrykket av at de har president Donald Trumps støtte.

Uavhengig utenrikspolitikk

Qatar benekter at de er en ledende støttespiller for islamsk ekstremisme. Landets utenriksminister, Sheikh Mohammed bin Abdulrahman al-Thani, sa torsdag til journalister i Doha at landet blir isolert fordi de er «suksessrike og progressive».

- Vi er en plattform for fred, ikke terrorisme. Denne striden truer stabiliteten i hele regionen. Vi er ikke villige til å overgi oss, og vi vil aldri være villige til å gi opp uavhengigheten i vår utenrikspolitikk, sa Sheikh Mohammed.

Fakta

Diplomatisk strid i Persiabukta

Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Bahrain brøt sist mandag de diplomatiske forbindelsene med Qatar.

Egypt, Libyas østlige regjering, Jemen, Maldivene, Mauritius, Mauritania, og Senegal har fulgt etter.

Jordan og Djibouti har nedjustert sin diplomatiske forbindelse med Qatar.

Saudi-Arabia har stengt den eneste landforbindelsen Qatar har, havner og luftrom er stengt i de landene som har brutt med Qatar og landets borgere har fått beskjed om å reise hjem i løpet av to uker.

Den Qatar-eide TV-stasjonen Al Jazeera blir kastet ut og blokkert av landene som kutter forbindelsene med landet.