Artikkel i Computerworld - les den her - Ahlert Hysing Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Publisert: fredag 13. mai 2016, kl.10:03

En sammensetning av punktløsninger på velferdsteknologi skaper trygghet. Hver hjemmeboende får sin egen dose med teknologiske løsninger på samme måte som dosetten med individuelle medisiner.

dcx kierulf kirsti stolen petter

Vi lever lenger. For hver generasjon øker den gjennomsnittlige levealderen. For hver generasjon består samfunnet av en stadig større andel eldre. Deres pensjon skal betales av en mindre og mindre andel skattebetalere. Vi må forenkle og redusere kostnader for å overleve.

Skattenivået kan økes, men mange vil reagere. Skattetrykket i Norge er på rundt 43 prosent av brutto nasjonalprodukt. Vi kan ikke øke skattene noe særlig. Vi må finne kostnadsreduserende tiltak. Forenkling og utnyttelse av teknologi må bidra til reduksjon av byråkrati og effektivisering, spesielt av eldreomsorgen.

-- Mange av it-systemene i kommunene er i dag så gamle at de ikke på noen måte vil kunne gi den prosesstøtten det er behov for. Imatis har derfor sammen med Sintef utviklet teknologi som er testet ut i stor skala for å klargjøre for de behovene som vi ser er i ferd med å komme. Disse er adressert i vår nye velferdsteknologiske plattform, sier Morten Andresen, administrerende direktør i Imatis

-- Velferdsteknologi i alle fasonger er digitale løsninger som setter kommunen i stand til å forbedre velferdsordningene. Digitaliseringen vil bidra til smartere og mer effektiv jobbing med færre ansatte for å løse mange og mer sammensatte oppgaver, sier Camilla Glasø, rådgivende forretningsanalytiker på helse i Capgemini.

Kommer til å koste

For det er eldreomsorgen som kommer til å koste. Vi har ikke nok varme hender. Vi har ikke nok alders- og sykehjemsplasser. Vi har ikke råd til å bygge nye i takt med behovet. Alderen går opp for å bli kvalifisert for en plass. I mellomtiden må de eldre klare seg hjemme, en til dels slitsom tilværelse for kommunene og familiene. Men det er ikke bare de eldre. Det er også yngre mennesker med nedsatt funksjonsevne og personer med kroniske sykdommer.

Universiteter og nærmest samtlige høgskoler langs Norges kyst, Atea, Capgemini, Caretech, Direktoratet for e-helse, Doro, Imatis, Lyse, Nasjonalt senter for e-helseforskning, Sensio og Telenor Objects er bare noen av de mange som jobber med velferdsteknologi som skal hjelpe de eldre i hverdagen.

-- Atea skal tenke helhet og være systemintegrator. Vi ønsker å være i front og sette løsninger i system for helse-Norge. Innen 2018 skal vi være nummer én i Norge og Norden på velferdsteknologi, sier Steinar Sønsteby, konsernsjef i Atea.

Dette skal oppnås ved at Atea vil være en kompetansepartner som tester, optimaliserer og iverksetter løsninger ved å knytte til seg partnere innenfor området velferdsteknologi.

-- Vi vil bidra til at kommunene bygger en plattform for fremtiden, som binder institusjon, omsorg- og privatboliger sammen. Plattformen er produsentuavhengig slik at nye løsninger for velferdsteknologi kan knyttes til etter hvert som de utvikles, sier Marthe Dyrud, forretningsansvarlig for velferdsteknologi i Atea.

Bodø, Nittedal, Tromsø og Trondheim har tiltro til Atea og tegnet rammeavtaler.

Nasjonal velferd

Myndighetene har dradd i gang et nasjonalt velferdsteknologiprogram hvor målet er økt kvalitet, spart tid og unngåtte kostnader. Velferdsteknologi defineres som teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse og mobilitet som styrker brukerens evne til å klare seg i hverdagen til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

-- Velferdsteknologi rettes primært mot de eldste, men er anvendelig og brukbar for alle aldre, påpeker Camilla Glasø.

Den nasjonale satsingen konsentrerer seg om mestringsteknologier og trygghetsskapende teknologier. Trygghet muliggjør at mennesker har mulighet til å bo hjemme lengre. Mestring handler å hjelpe mennesker å håndtere egen helse. Eksempel er hjelpemiddel og it-løsning for Kols.

-- Det foregår utprøving av en rekke teknologiløsninger i kommunene. Basert på dokumenterte effekter anbefaler vi nå mobil trygghetsalarm, elektronisk dørlås, elektronisk medisindispenser, varslings- og lokaliseringsteknologi. Det vil komme ytterligere anbefalinger etter hvert, sier Jon Helge Andersen, leder for Nasjonalt velferdsteknologiprogram i Direktoratet for e-helse.

Det er bygget opp en referansearkitektur for velferdsteknologi som prøves ut nå. Hensikten er å få til standardiserte grensesnitt for utveksling av informasjon. Målet er å bruke internasjonale standarder. Da vil man lettere kunne skifte ut gamle systemer med nye.

Nye verktøy

-- Velferdsteknologi er bare nye verktøy for å understøtte pasientforløp. Det er viktig at det ikke bygges siloer rundt verktøyene. Imatis bygger bro slik at trygghetsalarmen som benyttes hjemme også kan brukes som en integrert del av sykesignalanlegget når den hjemmeboende kommer på sykehjem, påpeker Morten Andresen.

-- Du lykkes ikke før omsorgsarbeidere kan nok teknologi til at de forstår hvordan de kan bruke teknologien til å gi enda bedre omsorg, påpeker Kirsti Kierulf, styreleder i Caretech.

I verdikjeden rundt velferdsteknologi må ikke Tieto og Visma glemmes som skal sørge for å formidle og reagere på alle signalene som sendes dem fra responssentre.

-- Så langt har det vært mangelfull kobling mellom responssenterløsningene og kommunenes fagsystemer innen pleie- og omsorg. Det jobbes med å definere grensesnitt og noen leverandører tilbyr slike. Målet er å få så standardiserte grensesnitt som mulig, sier Jon Helge Andersen.

For å samle kreftene har mange av leverandørene av velferdsteknologi meldt seg inn i fellesskapet Norwegian Smart Care Cluster, NSCC, (Arena Velferdsteknologi).

Problemet til mange er at de lager punktløsninger. I Tromsø tester Nasjonalt senter for e-helseforskning et overvåkningssystem som skal gjøre livet til hjertepasienter enklere. Chronic Hearth Failure skal sørge for å overvåke pasienter som er hjertesyke, som egentlig bør være på sykehus. Hvis noe ureglementert skjer, sendes det et signal til hjerteavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Forutsetningen er en løsning laget av det belgiske selskapet Epoint med kode skrevet i Java og HTML. Rent praktisk benyttes det en vekt, en trådløs blodtrykksmåler og en Ipad slik at pasienten selv kan følge med i sin egen helsetilstand.

Total Løsning

Overvåkningen av hjertepasienter er et eksempel på mange teknologier som til sammen er den løsningen hver pasient får, for å øke livskvaliteten i sitt eget hjem. For det kreves en total løsning for hver hjemmeboende eller hjemmepleiende. Den varierer for hver hjemmeboende siden alle er individuelle. Det gjelder derfor å jobbe med totalløsningen for hver pasient. Målet med velferdsteknologi er å skape trygghet.

-- Du lykkes ikke i denne sektoren hvis du ikke trives med bæsj og teknikk, sier Kirsti Kierulf.

Caretech er ett av de mange selskapene som har sett behovet for å utvikle gode digitale løsninger som kan bidra til den hjemmepleiendes trygghet. Opphavet skriver seg tilbake til 2008 da man inngikk en intensjonsavtale med Drammen kommune.

Arena Helseinnovasjon var et forskningsprosjekt i samarbeid med en rekke kommuner som skulle drive frem løsningen. Til det trengtes et teknologiselskap som medførte at Caretech ble stiftet i 2010, hvor Driv Inkubator var med på eiersiden. Den gang var det veldig lite tilgjengelig teknologi. Caretech har derfor lagt sitt demonstrasjonssenter til Beddingen 2 i Drammen i tett samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold som utdanner sykepleiere for kommunale behov.

-- Vi må skape det unike, og spørre oss hva er det brukerne ønsker av morgendagens helse, sier Hege Eiklid, daglig leder i Driv Inkubator.

Individet i sentrum

Det ble besluttet å bygge nye omsorgsboliger i Schwartsgate i Drammen. Ved hjelp av midler fra Innovasjon Norge i et utviklingsprosjekt (OFU, Offentlig forskning og utvikling) ble omsorgsteknologi en del av utbyggingen i Schwartsgate.

Løsningen har vært i brukt siden 2012. Nå gjøres det forskning på løsningen for å lære hva som er bra og hva som kan forbedres. De første studiene tilsier en årlig besparelse på 3,5 millioner kroner grunnet 37 prosent reduksjon i lønnskostnader.

Målet er å sette individet i sentrum. Den hjemmepleiende støttes av omsorgsarbeider og pårørende ved hjelp av teknologi tilpasset leiligheten og datakommunikasjonsteknologien til den pleiendes kommune.

-- I Sverige ruller de ut velferdsbredbånd. Den største konkrete utfordringen er å få infrastrukturen til å spille sammen, sier Petter Stølen, administrerende direktør i Arena helseinnovasjon og Caretech.

Løsningen er individuell for hver pasient selv om en rekke løsninger er felles. Dette opptar Kommunenes sentralforbund som har utviklet Samveis et veikart for å finne frem til riktig tilnærming i samarbeid med Helsedirektoratet, Making Waves, PA Consulting og Sintef. For det er summen av alle de enkelte løsningene som gir den hjemmepleiende sin riktige «dosett med teknologi».

-- Caretech har klart å sette alle aktørene, fra brukeren til teknologen i et system som fungerer i hverdagen, påpeker Hege Eiklid.

Trygghetsalarm

Det viktigste virkemidlet er trygghetsalarm. Den har tidligere vært analog, men i forbindelse med at det analoge telenettet skrus ned, må trygghetsalarmene digitaliseres. Det er en utfordring siden teknologien er avhengig av mobilnettet.

-- Digitale trygghetsalarmer som bruker mobilnett er sårbare for sammenbrudd i nettet. Dette er en viktig problemstilling og det er pågående arbeid for å se på hvordan dette kan løses. Det er viktig at kommunene har beredskapsplaner og rutiner knyttet til håndtering av tjenestene i slike situasjoner, forklarer Jon Helge Andersen.

Det lages mange alarmscenarioer, for det er ikke bare trygghetsalarm. Eksempler er fallalarmer, fravær fra seng, døralarmer med adgangskontroll, vindusvakt, komfyrvakt og GPS om den hjemmepleiende går utenfor definerte soner. Videre er det mulighet for digitalt tilsyn ved hjelp av kamera, slik at omsorgsarbeideren slipper å reise ut og eventuelt vekke den pleiende. Lysstyring kan også være viktig

Det er løsninger for diabetes og hjertepasienter med måling av blodtrykk og blodsukker. En viktig funksjon er medisinkontroll med riktig oppsett med medisiner basert på en digital dosett. På veggen kan det være et nettbrett for hukommelsestøtte. Videre kan nettbrettet benyttes for sosial kommunikasjon og kontroll.

Medisindosetten kan snakke til den hjemmepleiende for å minne vedkommende om å ta medisinen. Det er kun dagens rasjon som tilgjengeliggjøres. Det er ikke mulig å få rasjonen for neste dag for de som har glemt at de har tatt medisinen.

Mobilt vaktrom

Caretech har avtale med ti norske og fire svenske kommuner. Omsorgsarbeiderne i disse kommunene har med seg sitt digitale hjelpemiddel når de blir kalt ut eller skal besøke pasientene.

-- Mobilt vaktrom er den løsningen du har med deg på den enheten du foretrekker, der du trenger det, når du trenger det. Informasjonen er tilpasset din rolle, sier Petter Stølen.

De får data fra en portal som sørger for å overføre relevante data til andre systemer. I forbindelse med digitalt tilsyn gir Caretech opplysninger om nattevandring, fall og fravær fra sengen, sporing, kameratilsyn, posisjonering og trygghetsalarm. I Stockholm skal Arena Helseinnovasjon levere sanntidslokasjon av de hjemmepleiende. I Norge kan Sonitor levere glimrende løsninger for hvor pasienter eller ting befinner seg.

I Vesterås kommune i Sverige har de gjort en studie av bruk av digitalt tilsyn. Ifølge kommunen ga en investering på 6 millioner svenske kroner en årlig effektiviseringsgevinst på 20 millioner kroner. Det skyldes innsats ved behov som gir mindre reisevirksomhet med 15 tonn mindre kulldioksyd (CO2). Da har man benyttet kamera i tre til fem minutter per døgn for å følge opp pasienten.

Utfordringen er at mennesker er levende. De påvirker hverdagen til omsorgsarbeiderne slik at den blir annerledes enn planlagt. For de hjemmepleiende har ulike behov som det er vanskelig å sette i system. Omsorgsarbeiderne er opptatt av å passe på individet. De pårørende må også trekkes inn ved hjelp av teknologi som kan bidra til en god dialog.

Mestre hverdagen

-- Velferdsteknologi skal bidra til at ungdom, funksjonsnedsatte og eldre mestrer hverdagen og blir fulle av selvtillit og selvfølelse. Det er viktig for samfunnet at kommunen kan løse oppgavene sine mer effektivt til alle som trenger hjelp, påpeker Camilla Glasø.

For de aller fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig, alle ønsker å mestre sitt eget liv lengst mulig. Derfor må tjenestene utvikles basert på nye faglige metoder, ny kunnskap og ny teknologi.

Capgemini ser at de kan bidra med erfaring, kompetanse og internasjonale bidrag. For hver livsfase innebærer nye behov og ny type informasjon. Spørsmålet er hvilken type informasjon som er relevant nå og om den er tilgjengelig.

Som Capgemini ser det er velvære med trening, trygghetsteknologi for overvåking og oppfølging, responssentertjenester og medisinske data som benyttes for oppfølging.

-- Vi må få til digitale samarbeid, hvor vi ser nærmere på behovene og er gode på behovsbeskrivelse, fastslår Camilla Glasø.

Det krever riktig informasjon til riktig tid og sted for individet under hele livsløpet. Konsekvensen kan være at den hjemmepleiende må ha sensorer hjemme, på seg og i seg. I seg er ikke nytt. Mange har hatt nytte av hjertestimulering med Pacemaker i mange år.

Egen direktør

-- Pasienten er direktøren i sitt helsevesen. Vedkommende produserer og konsumerer samtidig, forklarer Camilla Glasø.

For det den hjemmepleiendes måledata som medfører konsumering av tjenester måledataene bidrar til.

Derfor understreker Capgemini at innbyggeren er aktiv eier av sine helsedata som påvirker beslutning om behandling og oppfølging. Det forutsetter tilgang til alle helsedata med tilhørende tilbud og muligheter for behandling. Tilbudene kan komme fra private og ideelle organisasjoner ikke bare fra den kommunale og statlige helsetjenesten.

For det offentlige gjelder det å være så effektiv som mulig. Derfor har Capgemini tatt frem Leon, laveste effektive omsorgsnivå, etter en innsats i Tyskland.

-- Vi er i hele kjeden til de som lager helsetjenester i Norge, hevder Atle Bergfjord, ansvarlig for helse i Capgemini i Norge.

For Capgemini er opptatt av arkitektur, prosjektledelse og test. Til støtte har de veiledning med syv brukerbehov, syv funksjonelle krav, syv arkitekturprinsipper og fem strategiske føringer.

For velferdsteknologi handler om digitalisering. Det har ikke kommunene helt tatt inn over seg. For digitalisering er ikke fast på ledelsesmøtene i kommunene. Konsekvensen er at kommunene vet for lite om effekten av de tjenestene de innfører.

Mange praktiske løsninger kan it-industrien bidra med. Detaljfokus på teknologi er mindre vesentlig enn realisering av løsningen sammen med organisasjon og brukere.

-- Det er for lite prøving av nye innovative tjenester i mindre skala for å lære, fremholder Atle Bergfjord.

Fortsatt analogt

Også Telenor ser at de er en viktig spiller for å oppnå gode velferdstjenester. Den analoge trygghetsalarmen skal avvikles, det må utvikles et godt og sikkert alternativ med mobil overføring.

-- Det er 75.000 trygghetsalarmer i Norge. 80 – 90 prosent er fortsatt analoge, påpeker Johan Ivarson, administrerende direktør i Telenor Objects AS.

Derfor har Telenor måttet forstå hvilke krav som stilles til velferdsteknologi. Nå kan Telenor Objects levere en helhetlig løsning fra sensorer via kommunikasjon til et responssenter som tar imot data fra sensorene som bidrar til beslutninger og oppfølging. Det omfatter eksempelvis fallsensor, dørsensor og sengedetektor.

-- Sengedetektoren utløser alarm etter 20 minutter. Det blir en del falske alarmer. Vi har hatt en bratt læringskurve siden vi startet opp i 2012, fortsetter Johan Ivarson.

Dørsensoren kan tidsstyres eksempelvis via fjernstyring bare om natten, avhengig av den hjemmepleiendes behov.

-- Vi jobber direkte mot kommunene ut fra hva som er tilgjengelig. Vi er en partner på helse- og omsorgstjenester, hevder Johan Ivarson.

På digitale trygghetsalarmer er Sverige kommet lengst, men Norge jobber aktivt for å digitalisere de mange ti tusen alarmene. Fortrinnet for de digitale alarmene er at de ikke har problemer med skader fra lynnedslag.

Trysil først

-- Trysil kommune var først med trygghetsalarmer fra Telenor. Det er 130 alarmer som alle har gått problemfritt i to år, forteller Johan Ivarson.

I løpet av et par måneder byttet Trysil fra analoge til digitale trygghetsalarmer som kommuniserer over mobilnettet. I tre tilfeller måtte Telenor benytte en ekstern antenne mot vinduet for å få dekning. Etter Trysil har Telenor installert over 7.000 trygghetsalarmer, men Telenor er ikke alene om å tilby trygghetsalarmer. Av disse kommuniserer 200 over fast bredbånd.

Det er ikke bare et enkelt lite apparat. Trygghetsalarmen består av to deler, apparatet den hjemmepleiende trykke på og en liten sentral i leiligheten som tar imot og videresender alarmene. Er det strømbrudd har sentralen batterikapasitet for to døgn. Sentralen kan kobles til en røkvarsler og formidle varsler fra denne til det bemannede responssenteret som drives døgnåpent.

Når responssenteret får en alarm går de inn på den hjemmepleiendes pasientjournal for å videreformidle informasjonen til Tietos eller Vismas systemer som står i kontakt med kommunenes hjemmehjelpere. De fleste alarmer avklares på responssenteret i en samtale.

-- 70 – 80 prosent av alarmene avklares i en samtale med bruker. Noen trykker på alarmen for å oppnå litt sosial kontakt, påpeker Johan Ivarson.

Med kamera på soverommet erstattes mange besøk fra kommunenes hjemmehjelpere. Det kreves infrarødt for å se i mørket, men ingen data lagres, det bare loggføres at kameraet har vært brukt.

Mobiltelefon

I tillegg til trygghetsalarmen kan den hjemmepleiende få en mobiltelefon hvor trygghetsalarmknappen også er montert. Ideen er at denne mobiltelefonen skal være enklest mulig å bruke, eksempelvis med fire forhåndsdefinerte numre til pårørende. Tilkoblet GPS blir trygghetsalarmen til større hjelp.

-- Det skjer mye i år på grunn av helsedirektoratets anbefalinger fra 2014 og 2015, hevder Johan Ivarson.

Doro er stor på praktiske mobiltelefoner til eldre. Men Doro er ikke fornøyd med bare å levere apparater. Doro Care kjøper Trygghetssentralen som leverer tjenester til rundt 32.000 brukere på oppdrag fra 115 kommuner. De betjener omlag 610.000 utløste alarmer og foretar 20.000 uttrykninger i året. Heretter blir Trygghetssentralen omdøpt til Doro Care.

-- Vi gleder oss til å kunne levere tryggere, og enda bedre tjenester til våre kunder i Norge, sier Arvid Bakken, salgssjef i norske Doro Care.

Lenker

Direktoratet ehelse

Direktoratet ehelse video facebook

fhi logo

helsebiblioteket logo

finn hjertestarter

Organdonasjon logo hvit bg

logo helsetelfonen

OddBlogg

Blogg innlegg

e-portaler

helsenorge.no
- informasjon fra helsesektoren

Norge.no
- veiviser til offentlige tjenester